“HAR DU DIABETES FORDI DU ER TJUKK?”

Karl Philip Lund har igjen utfordret oss studenter på digital markedsføring å blogge om et problem vi kunne ønske var løst. I dette innlegget vil sette lys på et problem som rundt 28 000 (2014) nordmenn må håndtere hver dag, fordommene rundt diabetes type 1.

Hva er egentlig diabetes?
Det finnes type 1 og type 2 diabetes. Selv har jeg hatt diabetes type 1 i 10 år. Disse to typene har lett for å bli blandet, men en kan fort se at forskjellen er stor.

Diabetes type 1:
Denne typen diabetes er en diagnose hvor bukspyttkjertelen vår rett og slett ikke klarer å produsere hormonet insulin. Dette hormonet er nødvendig for å få sukker(glukose) ut av blodet og inn i musklene slik at det kan brukes opp som energi. Dette vil da si at vi som har diabetes type 1, må sette insulin inn i vår egen kropp i form av en sprøyte eller med en pumpe. Vi med diabetes type 1 kan da spise akkurat slik som alle andre så lenge vi setter riktig dose med insulin. Diabetes type 1 er en diagnose man ikke kan forhindre, den kommer når den vil hos hvem den vil.

Diabetes type 2:
Denne type diabetes skyldes nedsatt insulinproduksjon i kroppen eller at insulinet fungerer for dårlig. Det oppstår ofte ved at man spiser så mye sukker eller er i så lite aktivitet at bukspyttkjertelen ikke klarer å holde følge med å produsere nok insulin for å gjøre glukosen om til energi. Denne form av diabetes oppstår som oftest hos eldre eller overvektige, dette er også den type diabetes som flest er utsatt for. Denne form for diabetes er også arvelig og kan også oppstå hos yngre. Her må personen kutte ned på sukkeret, endre diett og komme seg i fysisk aktivitet.

Fordommene
Om det er noe vi diabetikere må håndtere hver dag så er det fordommene og spørsmålene om diagnosen vår. Jeg kan selv nesten ikke huske en eneste gang der noen ikke har spyttet ut med en kommentar eller reaksjon når jeg setter insulin eller sjekker blodsukkeret mitt.

Kommentarene kan både være store, små, ubehagelige og spørrende. Jeg har selv blitt utsatt for kommentarer som:

  • “Gjør det ikke vondt å sette sprøyte?”
    (Har det noe å si? Jeg må jo gjøre det uansett.)
  • “Har du diabetes fordi du er tjukk?”
    (Her referer du kanskje til diabetes type 2. Som man heller ikke trenger å få kun hvis man er overvektig)
  • “Anya, skal bare sette narko-sprøyta si.”
    (Hahahaha, sykt morsomt.)
  • “Må ikke du drikke lett-brus?”
    (Så absolutt ikke.)
  • “Er du nervøs eller, siden du skjelver så?”
    (Jeg er ikke nervøs, jeg har lavt blodsukker.)

Kommentarene kan ofte føles ubehagelige, men de oppstår som regel kun av for lite kunnskap. Jeg føler det er nødvendig å kommentere tilbake og rette opp misoppfatningene. Selv om det er noe jeg ikke ønsker å bruke så mye tid på, så er det en av de eneste måtene å spre kunnskap om diabetes.

Lite kunnskap
Når vi lærte om diabetes på grunnskolen ristet jeg mye på hodet. Det ble brukt alt for lite tid på å lære om diabetes, og når det ble undervist så stemte sjeldent det læreren sa. Jeg var også skuffet over var hvor lite informasjon elevene fikk hvis noe skulle gå galt med blodsukkeret og insulinnivået i kroppen. Hva skal man gjøre om en med diabetes får et anfall? Disse tingene gjelder så klart ikke bare diabetes, men også andre diagnoser som angst, epilepsi og astma.

Kunnskap vinner
Det er for lite kunnskap om diabetes og andre diagnoser i samfunnet og dette fører til en unødvendig byrde hos oss med diabetes og mange spørsmål fra andre. Det er på tide å legge fra seg fordommene og heller spørre på en respektabel måte om det er noe du ikke helt forstår om diabetes. Jeg håper kanskje etter du har lest denne teksten at du googler deg litt rundt, slik at du sitter igjen med mer kunnskap enn fordommer neste gang du møter en med diabetes.

Jeg fikk mye inspirasjon av Olivia Dahlen til å skrive dette innlegget. Hun har selv skrevet om det å ha dysleksi og jeg anbefaler alle å lese hennes innlegg. Jeg anbefaler også alle å lese Kampen Mot Diabetes som også går inn på noen av tingene jeg har skrevet i dette innlegget.

– Anya

2 thoughts on ““HAR DU DIABETES FORDI DU ER TJUKK?””

  1. Bra og viktig innlegg!

    Visste du at hvert år bruker det norske samfunnet over 10 millarder kroner på behandling av diabetes. Dette er, ifølge helsedirektoratet, nesten 7% av hele vårt nasjonale helsebudsjett. I Storbritannia regner de med at 17% av helsebudsjettet vil gå til behandling av diabetes i fremtiden. I USA er problemet enda større. Problemet øker i stor fart over hele verden!

    80% av kronene brukes visstnok på å behandle senskader knyttet til diabetes, mens kun 20% brukes for å forhindre før skadene har skjedd. Anbefaler deg å ta kontakt med Annette Skeie Jakobsen i Smartcare. Hun har jobbet med å løse diabetes-relaterte problemer i mange år! http://www.smartcare.no/diabetesguard/

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *