TVERRFAGLIG MOTE

For en drøy måned siden hadde vi valgemne på skolen. Vi kunne velge mellom tverrfaglige emner, og ble plassert i tverrfaglige klasser. Jeg tenkte jeg skulle utnytte den situasjonen ved å gjøre noe litt annerledes, men samtidig noe jeg tenkte ville være akkurat i min bane.

Fashion Media
Jeg gikk for valgemne Fashion Media. I disse ukene ble vi ledet igjennom spennende forelesninger om motehistorie, fashionfilm og mye annet sammen med vår flinke foreleser Synne Skjulstad og mange flinke eksterne forelesere.

I tillegg til disse utrolig kule forelesningene hvor vi dykket inn i så mye fantastisk kunst og historie så jobbet vi også i grupper sammen med de flinke design-studentene som går tredje året på KHiO. Oppgaven var svært fri, vi kunne produsere akkurat hva vi selv ønsket. De forskjellige gruppene produserte alt fra fashion-filmer til porteføljer på nett.

Jeg jobbet selv sammen med en Nikolette Kolkinn som er en grafisk-design student på skolen og Sivan Hamalaw som er en utrolig dyktig designer fra KHiO. Sivan henter mye inspirasjon fra sitt eget liv, 90-tallet og Frida Kahlo, noe hun har fått til utrolig mye kult med. Vi brukte mye tid på å bli kjent med Sivan både som person og designer. Dette var utrolig spennende å erfare, nettopp fordi Sivan er døv og hadde ingen evne til å kommunisere med tale direkte til oss.

 

Noe Sivan manglet var noe å vise til, det var mangel på portefølje og mangel på bilder av plaggene hennes. Vi bestemte oss derfor å fotografere alle kolleksjonene hun har, vi satt også opp en enkel web-løsning i tillegg til et utkast av en Instagram-profil.

Photo: Anya Ferguson

Dette var en utrolig kul prosess, som jeg lærte mye av! Ikke bare måtte vi kommunisere på nye måter, men vi var også en gruppe på tre jenter med forskjellige visjoner og kunnskaper. Og jeg vil påstå at sammen så skapte vi utrolig kult innhold.

– Anya

20 år og stressa

20 år og stressa.

Stressa over hva jeg skal bli når jeg blir stor.

Stressa over å ikke ha nok kunnskap.

Stressa over å ikke ha nok erfaring.

Stressa over hva som vil skje etter bacheloren.

Stressa over hva andre skal tro.

Stressa over å ikke være bra nok.

Stressa over å ikke være sosial nok.

Stressa over å stresse for mye.

Stressa over å bli byttet ut.

Stressa over å bli skuffet.

Stressa over å ikke leve i nuet.

Stressa over å ikke lære fort nok.

Stressa over å glemme.

Stressa over å ikke være effektiv 100% av tiden.

Generelt ganske stressa om dagen.

Men så er jeg tross alt bare 20 år.

– Anya

DNB + WESTERDALS + SCRUM = ?

Det skjer mye på skolen om dagen. For noen uker siden jobbet vi med Astrid S og Universal. Denne uken er det emnet PJ3100, bedre kjent som Project Software Engineering

Dette er et emne hvor vi på digital markedsføring jobber tverrfaglig i grupper sammen med studentene på E-business, Intelligente systemer, Interaktiv design, Mobil apputvikling, Programmering og Spillprogrammering.

Prosjektet
I Project Software Engineering har vi fått to oppgaver som går hånd-i-hånd. Vi har fått DNB som arbeidsgiver hvor vi skal bruke rammeverket scrum til å utvikle noe helt nytt for DNB sine kunder. Om det er en app for generasjon Z eller en økonomisk rådgivnings-tjeneste til VR-opplevelser.

Scrum
Vi jobber som nevnt ovenfor innenfor rammeverket scrum. Scrum er et verktøy man bruker for å utvikle programvarer på en strukturert måte hvor man deler opp arbeidsprosessen i sprinter. Dette er en enkel måte å dele opp arbeidet på, slik at man får satt seg konkrete mål og jobbet effektivt mot disse målene.

Her og her er noen linker som forklarer mer utdypende hva scrum innebærer. 

Så, hvordan fungerer det?
Jeg kan kun snakke ut i fra min egen gruppe og mine egne erfaringer her, men for meg har alt kun vært positivt så langt. I min gruppe er vi to studenter fra min egen klasse i tillegg til studenter fra Mobil apputvikling, Intelligente systemer og Interaktiv design. Dette er en sammensetning som har fungert utrolig godt. Du kan vel si at vi utfyller hverandre.

I hver sprint har vi vært fokuserte på å sette opp arbeidsoppgaver som vi vet vi klarer å fullføre den uken. Dette er for å gjøre det ryddig for oss til neste sprint, for å skape mestringsfølelse som er bra for stemningen i gruppen og for å jobbe på en måte som gjør at vi vet vi får nådd realistiske mål.

Tverrfaglig gevinst
Å jobbe tverrfaglig i grupper er også noe man lærer utrolig mye av og det er også noe vi gjør mye på Westerdals Oslo ACT. Man får et godt innblikk i hva de andre studentene på skolen lærer, hvordan de jobber og hvordan man kommer til å kunne jobbe men dem i arbeidslivet.

Man begynner å se relevanse i alle sine studier og hvordan man kan hjelpe hverandre til å utvikle den beste idéen. Om det skulle være at en er flink til å jobbe med analyser og målgruppe-beskrivelser, til brukertesting og programmering. I tillegg kan man lære de andre det man selv er god i. Man skal altså ikke undervurdere det å jobbe i grupper, for man vinner så utrolig mye på det!

– Anya

INSTAGRAM STORY

Instagram Story er noe jeg ikke føler har blitt snakket nok om.
Derfor gjør jeg det selv, nå. 

Funksjonen “story” i Instagram ble lansert i august 2016 og hadde i starten mye “om og men” rundt seg. Mange følte det var en kopi av Snapchat (noe det for så vidt er) og at det var en totalt
unødvendig funksjon å sette inn i et någen-lunde perfekt sosialt medium fra før. Selv delte jeg noen av disse meningene i starten, men det tok ikke lang tid før jeg gikk fra disse tankene.

Starten av Instagram Story
Etter alle hadde hatt en liten “test”-periode med Insta-story og var ferdig med å klage over sammenligningen med Snapchat begynte det å dukke opp bedre og bedre innhold i min story-feed. Dette gjorde at jeg ble mer optimistisk på at dette kunne bli noe utrolig bra.

Hvem?
Influencers, magasiner og
andre personer jeg ikke har et personlig forhold til er
mennesker jeg elsker å følge med på. Det er folk jeg ikke har interesse over å ha på Snapchat, fordi Snapchat er en personlig kanal for meg hvor jeg kommuniserer med mine egne venner og familie. Det betyr ikke at jeg ikke er nysgjerrig på hva andre gjør i hverdagen sin.

Hva?
Jeg digger å se hva andre mennesker rundt om i verden gjør. Bilder fra alle kanter og kroker, fra Melbourne til Cape Town. I
tillegg er det så mange der ute som nailer bruken av Instagram Story. Noen legger ut mer “vlog”-style storyes, mens andre leker med boomerang, skrift og tegning. Selv om det er noen begrensinger, så stopper det ingen fra å skape noe av det jeg synes er det kuleste innholder på sosiale medier per dags dato.

Fordeler, fordeler og mer fordeler
Det er også utrolig mange som bruker Instagram Story til å promotere for produkter og annet innhold. Linker til nye blogg-innlegg, nye varer i butikker, oppskrifter, galleri-åpninger, konserter og så mye mer. Jeg synes også dette er helt fantastisk for da
slipper selve feeden på Instagram å bli fylt opp med denne informasjonen, en kan rett og slett velge hva man skal se. Dette fører til lite mas og kaos, og de som vil oppsøke informasjonen får lett tilgang til å finne det de er ute etter. Og det er bare en stor pluss for alle!

                

Man kan få til mye, med lite
Selv synes jeg at flere burde åpne øynene for hva Instagram Story har å by på. Når det er sagt så håper jeg ikke at alle begynner å bruke det slik man bruker Snapchat. Insta-story har blitt noe eget, noe eget som oss brukere av Instagram har skapt. Og selv synes jeg ikke det finnes noe mer inspirerende enn å se hva man får til på små verktøy. må som i på en liten teknologisk boks vi bærer i lommen hver dag.

– Anya

HOW TO: LIVESTREAM

På fredag hadde Westerdals Oslo ACT arrangert et foredrag og en workshop med Yusuf Omar. Hvis du ikke har hatt gleden av å få vite hvem Yusuf er før nå så er han en mobil journalist (MoJo) som driver med den såkalte “selfie journalismen”.

Yusuf Omar, Sosiale Medier

Yusuf ga først et utrolig unikt foredrag om MoJo, etterfulgt med en Workshop full av tips og triks til hvordan man kan utnytte dagens sosiale medier, med stort fokus på Snapchat og Livestream. Og det er nettopp Livestream jeg skal skrive om i dag. Jeg ønsker å dele tipsene vi fikk av Yusuf med deg!

Hvordan skape en god livestream
Først og fremst, kan det være fint å vite hvor det går an å livestreame fra. Nå om dagen kan man livestreame på utrolig mange platformer. Facebook, Youtube og Instagram er de platformene jeg personlig ser på livestream fra og foretrekker. Nå til noen av mine favoritt tips om hvordan gjøre en god livestream!

1. Bygg opp hype
Fortell folk at du skal livestreame. Del på Snapchat og andre sosiale medier, hvor og når du skal livestreame. Hvis det går an å legge til en link, så kan dette være fint å gjøre.

2. Del-del-del
Etter at livestreamen har startet, kan det være fint å oppfordre til å dele streamen og dele selv på sine andre kanaler.

3. Hold på publikum
Skap engasjement og spenning rundt streamen sammen med publikum. Ha spørsmål og svar, skap engasjement i kommentarfeltet ved å stille publikum spørsmål. Skap diskusjon!

4. Kom deg ut!
Ikke sitt i et studio med hvite vegger, det blir som regel veldig kjedelig.

5. Internett
Ha godt internett, ingen vil se noe som lægger.

6. Oppdater publikum
Folk kommer å går når det kommer til livestreamer. Oppdater publikum om hvem man er, hvor man er og hva det er man livestreamer om. Det er sjeldent folk kommer rett fra starten, men noen minutter inn. Derfor er dette viktig å gjøre.

7. Ta deg tid
Som nevnt ovenfor kommer folk ofte sent inn i livestreamen, derfor kan det være lurt å dra ut tiden slik at folk får tid til å engasjere seg og kommentere!

8. Vær forsiktig
Livestream er jo som vi alle vet LIVE! Det vil si at alt kan skje, til og med det som ikke er ønsket. Spesielt hvis man er ute i felten. Vær varsom av dine omgivelser og hvem som er rundt deg.

– Anya

THE ABSORBE

Fra jeg var ganske ung har jeg lest magasiner. Hovedsakelig om mote eller historie. Hva jeg liker å lese på har utviklet seg i samme hastighet som flere av mine interesser.

Jeg føler personlig at magasiner er undervurdert. Mennesker setter ikke nok pris på dem, og jeg lurer på hvorfor. Har det med interesser å gjøre? Latskap? Eller at folk ikke vet hvor de skal finne akkurat det innholdet de leter etter.

For meg er det en god start å finne et magasin som tilbyr en variasjon av innhold. Alt fra mote, kunst og musikk til mat og byliv. Det er flere magasiner jeg synes leverer godt på denne variasjonen som for eksempel i-D.

Det er derimot et magasin som skiller seg ut, som leverer et rustikk og uperfekt preg over det vanlige magasinet vi ser hver dag.

The Absorbe er et magasin som leverer alt innenfor kultur. Alt du kunne tenke deg. I tillegg leverer The Absorbe innhold fra et flertall stor- og småbyer rundt om i verden, med journalister og fotografer som leter etter skjulte skatter i en hver by.

skjermbilde-2016-10-13-kl-12-17-51

Nå skal jeg ikke være kryptisk. Dette er tross alt et magasin jeg selv har en fot inne hos, men det er virkelig verdt å ta en titt. Hvis du er en av dem som sliter med å finne ut hva du liker å lese på, men likevel ønsker å kunne drømme deg litt bort i bilder, video og tekst er dette absolutt et magasin som det er verdt å sjekke ut.

skjermbilde-2016-10-13-kl-12-18-01

“HAR DU DIABETES FORDI DU ER TJUKK?”

Karl Philip Lund har igjen utfordret oss studenter på digital markedsføring å blogge om et problem vi kunne ønske var løst. I dette innlegget vil sette lys på et problem som rundt 28 000 (2014) nordmenn må håndtere hver dag, fordommene rundt diabetes type 1.

Hva er egentlig diabetes?
Det finnes type 1 og type 2 diabetes. Selv har jeg hatt diabetes type 1 i 10 år. Disse to typene har lett for å bli blandet, men en kan fort se at forskjellen er stor.

Diabetes type 1:
Denne typen diabetes er en diagnose hvor bukspyttkjertelen vår rett og slett ikke klarer å produsere hormonet insulin. Dette hormonet er nødvendig for å få sukker(glukose) ut av blodet og inn i musklene slik at det kan brukes opp som energi. Dette vil da si at vi som har diabetes type 1, må sette insulin inn i vår egen kropp i form av en sprøyte eller med en pumpe. Vi med diabetes type 1 kan da spise akkurat slik som alle andre så lenge vi setter riktig dose med insulin. Diabetes type 1 er en diagnose man ikke kan forhindre, den kommer når den vil hos hvem den vil.

Diabetes type 2:
Denne type diabetes skyldes nedsatt insulinproduksjon i kroppen eller at insulinet fungerer for dårlig. Det oppstår ofte ved at man spiser så mye sukker eller er i så lite aktivitet at bukspyttkjertelen ikke klarer å holde følge med å produsere nok insulin for å gjøre glukosen om til energi. Denne form av diabetes oppstår som oftest hos eldre eller overvektige, dette er også den type diabetes som flest er utsatt for. Denne form for diabetes er også arvelig og kan også oppstå hos yngre. Her må personen kutte ned på sukkeret, endre diett og komme seg i fysisk aktivitet.

Fordommene
Om det er noe vi diabetikere må håndtere hver dag så er det fordommene og spørsmålene om diagnosen vår. Jeg kan selv nesten ikke huske en eneste gang der noen ikke har spyttet ut med en kommentar eller reaksjon når jeg setter insulin eller sjekker blodsukkeret mitt.

Kommentarene kan både være store, små, ubehagelige og spørrende. Jeg har selv blitt utsatt for kommentarer som:

  • “Gjør det ikke vondt å sette sprøyte?”
    (Har det noe å si? Jeg må jo gjøre det uansett.)
  • “Har du diabetes fordi du er tjukk?”
    (Her referer du kanskje til diabetes type 2. Som man heller ikke trenger å få kun hvis man er overvektig)
  • “Anya, skal bare sette narko-sprøyta si.”
    (Hahahaha, sykt morsomt.)
  • “Må ikke du drikke lett-brus?”
    (Så absolutt ikke.)
  • “Er du nervøs eller, siden du skjelver så?”
    (Jeg er ikke nervøs, jeg har lavt blodsukker.)

Kommentarene kan ofte føles ubehagelige, men de oppstår som regel kun av for lite kunnskap. Jeg føler det er nødvendig å kommentere tilbake og rette opp misoppfatningene. Selv om det er noe jeg ikke ønsker å bruke så mye tid på, så er det en av de eneste måtene å spre kunnskap om diabetes.

Lite kunnskap
Når vi lærte om diabetes på grunnskolen ristet jeg mye på hodet. Det ble brukt alt for lite tid på å lære om diabetes, og når det ble undervist så stemte sjeldent det læreren sa. Jeg var også skuffet over var hvor lite informasjon elevene fikk hvis noe skulle gå galt med blodsukkeret og insulinnivået i kroppen. Hva skal man gjøre om en med diabetes får et anfall? Disse tingene gjelder så klart ikke bare diabetes, men også andre diagnoser som angst, epilepsi og astma.

Kunnskap vinner
Det er for lite kunnskap om diabetes og andre diagnoser i samfunnet og dette fører til en unødvendig byrde hos oss med diabetes og mange spørsmål fra andre. Det er på tide å legge fra seg fordommene og heller spørre på en respektabel måte om det er noe du ikke helt forstår om diabetes. Jeg håper kanskje etter du har lest denne teksten at du googler deg litt rundt, slik at du sitter igjen med mer kunnskap enn fordommer neste gang du møter en med diabetes.

Jeg fikk mye inspirasjon av Olivia Dahlen til å skrive dette innlegget. Hun har selv skrevet om det å ha dysleksi og jeg anbefaler alle å lese hennes innlegg. Jeg anbefaler også alle å lese Kampen Mot Diabetes som også går inn på noen av tingene jeg har skrevet i dette innlegget.

– Anya

KJÆRE WESTERDALS-SØKER

Søknad- og opptaksprosessen for potensielle Westerdals-studenter begynner å nærme seg siste innspurt. Det er en spennende tid, men også en tid hvor man kanskje sitter med en del spørsmål. Jeg kun vært student på Westerdals i et drøyt halvt år, men jeg vil si at jeg allerede har lært en del, både om skolen og hvordan man burde være som student. Disse tingene vil jeg dele med deg som ønsker å begynne på denne fantastiske skolen til høsten!

Forventninger og fordommer
Det er mye snakk om at Westerdals er den ultimate “hipsterskolen”. Det kan sies at det er sant til en viss grad, eller egentlig til en ganske stor grad. Når det er sagt så betyr det derimot ikke at alle på skolen er hipstere og at du må være hipster for å passe inn. Du kan komme akkurat slik du er, du må ikke gå kledd kun i sort eller med klær fra Fretex for å være en del av studentmiljøet på skolen.

Jeg hadde store forventninger om å bli omringet av kreativitet rundt meg hele tiden på skolen. Og slik er det også. Noen ganger kan man nesten høre hodene knake av idèer og løsninger på spennende problemstillinger. Du kan høre studentene idè-myldre selv i lunsjpausen.

Du lurer kanskje også på om du må være mester i det studiet du ønsker å studere, og svaret er nei. Du går på skolen for å lære, kan du alt fra før av så finner man jo ingen glede av å studere. Forelesere er der for å gjøre deg best i det du ønsker å drive med, det samme er medstudentene dine.

Hva har jeg lært?
Det er mye jeg har lært av å gå på Westerdals, men dette er kanskje noen av hovedpunketene:

  • Si ja til det du kan, du vil ikke angre!
  • Vær selvsikker, ingen andre tviler på deg.
  • Møt opp og gjør det beste ut av dagene.
  • Ikke vær redd for å ta plass.

Det er ingen vits å studere på Westerdals om du ikke er motivert. Det er heller ingen som vil gå i klasse med en som ikke ønsker å lære og som ikke møter opp på gruppearbeid. Du må tørre å ta litt plass, vær synlig og engasjer deg! Ikke vær redd for å drite deg ut, for det er ingen andre som tenker at du gjør det. Si ja, og delta på ting. Du vil bli lagt merke til og det er jo det man ønsker i denne bransjen.

Om du har noen spørsmål så er det bare å legge igjen en kommentar, eller sende meg en mail: anyaroenningen@gmail.com!

– Anya

10 TIPS TIL BEDRE TEKST

Jeg setter meg ofte ned med et ønske om å skrive. Ofte med et utgangspunkt og en tanke, men ikke med mening. Noen ganger kan det være vanskelig for meg å formulere det jeg ønsker å skrive og det resulterer noen ganger til mye tull.

I dag holdt Christine Calvert (også kjent som Norges eneste tekstdoktor) forkostmøte på Westerdals om hvordan bli en bedre tekstforfatter. Jeg ønsker å dele noen av tipsene hun delte med oss til dere der ute som kanskje sliter med å vite hvordan man kan skrive bedre.

Skjermbilde 2016-02-17 kl. 19.01.10

1. Hva vil du si?
Du må ha en mening med det du skriver. Finn en konklusjon før du begynner å skrive og skriv rundt den. Dette kan hjelpe deg med å komme til poenget på en bedre formulert måte.

2. AIDA
De magiske ordene: attention, interest, desire og action. Dette er det du vil ha fra leseren. Du må skrive en tekst som skaper oppmerksomhet og interesse som gir leseren lyst til å lese, som senere fører til at teksten blir lest. En god overskrift og innledning er veldig viktig her!

3. Hvem vil du si det til?
Hvem er målgruppen? Er det bransje-folk, ungdommer eller foreldrene dine? Bygg vanskelighetsgrad og språk rundt dette slik at det ikke oppstår støy i kommunikasjonen.

4. Hva slags språk passer?
Denne flyter litt inn i punkt nummer tre, men du må også tenke på tekstens sjanger. Skal den være humoristisk eller opplysende?

5. Les teksten
Les teksten høyt for deg selv. Gir den mening og er den godt nok skrevet? Noen ganger kan teksten gi mening i ditt eget hode, men kanskje ikke hos andre.

6. Vis teksten
Få noen andre til å lese det du har skrevet. Det er alltid fint med tilbakemeldinger fra andre. Selv om du kanskje er fornøyd med din egen tekst, kan det være forbedringspotensialet.

7. Hva kan du ta vekk?
Noen ganger har man en tendens til å overforklare og legge til detaljer som kanskje ikke er nødvendig for leseren. Bruk av småord og beskrivende ord er heller ikke alltid nødvendig.

8. La teksten hvile
Det kan alltid være lurt å skrive noe og legge det vekk i noen timer, for så å gå tilbake og lese teksten med ferske øyne. Plutselig ser man skrivefeil og unødvendigheter på egen hånd.

9. Gå deg en tur
Sitter du fast kan det være lurt å gå seg en tur. Du vil være alene med tankene dine og får tid til å selv formulere det du kanskje ikke har klart å skrive ned tidligere.

10. Øv
Man må skrive dårlig for å kunne skrive bra! Øving gjør mester, og du vil etterhvert finne ut hva som fungerer og hva som ikke fungerer.

– Anya

DRØMMEJOBBEN?

Når Karl Philip Lund ønsket at vi på digital markedføring skulle skrive om drømmejobben, så jeg på dette som en stor utfordring. For å være ærlig så vet jeg ikke om drømmejobben min en gang kan defineres, eller så er jeg usikker på om det faktisk finnes kun én jobb som vil tilfredsstille meg. 

Jeg har tenkt mye og lenge over hva jeg vil drive med etter studiene. Jeg har kommet frem til at jeg ønsker å jobbe med å skape opplevelser og minner for andre. Jeg har vært en aktiv festivaldeltaker og elsker musikkopplevelser, og det har lenge vært en drøm for meg å kunne jobbe med dette.

Lars Vaular

Comet  Kid Circa Waves
Lars Vaular // Comet Kid // Circa Waves

Hva vil jeg?
Jeg vet ikke om jeg vil danne noe eget, som en egen festival eller et konserthus, kanskje en bar som også tilbyr live musikk? Eller vil jeg jobbe for noe som allerede eksisterer som Øya-festivalen, By:Larm eller Slottsfjell? Kanskje en kombinasjon?

The Kooks Honningbarna Foals
The Kooks // Honningbarna // Foals

Fange øyeblikk
Når jeg gikk på medier- og kommunikasjon var jeg ofte innom tanken om å bli fotograf og musikk-journalist. Jeg leste mye musikkmagasiner på nett og holdt meg oppdatert om hva som skjedde der ute i musikkbransjen. Jeg elsket(og elsker fortsatt) å ta bilder på festivaler og konserter, det var og er interessant for meg å se hvordan man kan fange øyeblikk med et kamera, men spesielt med mobilen.

Architects
Architects

Mange valg, mange veier
Tanken slo meg at jeg kunne jobbe med sosiale medier under slike arrangementer, jeg følger flere festivaler på både Snapchat, Twitter og Instagram. Jeg kan jo være en av dem som tar i bruk disse kanalene under festivaler og musikk-arrangementer. Dette er mye av grunnen til at jeg faktisk søkte på digital markedsføring, og jeg tror også dette kan være starten for meg. Det håper jeg også egentlig, for det virker jo utrolig gøy! Om dette er det jeg vil drive med hele tiden tror jeg absolutt ikke. Jeg vil gjerne bygge meg oppover og bortover i denne bransjen, kanskje være booking ansvarlig eller ta på meg andre mulige jobber.

Bring Me The Horizon Kaizers Orchestra
Bring Me The Horizon // Kaizers Orchestra
Alle bilder tatt av meg, iPhone.

Fleksibilitet og utvikling
Jeg liker ikke tanken på å være “stuck” på et sted hele livet. Jeg ønsker å ha fleksible og praktiske jobber, ikke en 9-4 jobb på et kontor hver dag. Det virker kult å kunne være et alt-mulig-menneske, men også å være en leder over andre. Jeg vet hvordan jeg liker å ha ting, og hva jeg synes er kult å kunne gi andre en sjanse til å utføre jobber. Det er spesielt kult når andre er enige med meg rundt mine tanker om hva vi mangler og hva som burde bli gjort annerledes. Jeg tror jeg har mye å bidra med i dagens kultur-liv og jeg har lyst at Norge skal bli et sted som er kjent både for publikum og artister som et kult sted å oppleve og spille musikk.

– Anya